I påska dro Ingrid, Henriette, Gunhild og jeg for å besøke Åshild i Shanghai. Hun har jeg gått på folkehøgskole sammen med og nå er hun et halvt år i Shanghai for å studere.
Her kommer det MANGE bilder fra turen (i litt tilfeldig rekkefølge...)
Her kommer det MANGE bilder fra turen (i litt tilfeldig rekkefølge...)
Flytoget var drevet av magnetisme og hadde en topphastighet på 431km/t. Vi brukte 7 min på en strekning som tar 30min med bil. Når vi bremset ned til 200km/t føltes det ut som om det ikke gikk framover.
Verdens høyeste bygning som det går an å gå opp i. Den ser ut som en korketrekker. De måtte lage hull i toppen for å slippe gjennom vinden (for å unngå for mye svaiing). Den er 492 høy, og vi kom opp til 100.etasje på 474m. Det er 91 heiser der og de går i 60km/t, så vi fikk dotter i ørene.
Utsikten fra toppen. På ferden opp sto det en kineser for hver 5.meter og fortalte oss hvor vi skulle. Det er tydelig at det ikke er mangel på folk her! Bak disker kan det ofte stå 8 stk som ikke har noe å gjøre. Billig arbeidskraft.
Mange av doene i Shanghai var bare et hull eller en renne i bakken uten dopapir. Hvis man hadde med seg dopapir måtte dette kastes i søppelbøtta. Et sted var hele bakveggen en glassvegg inn til en trang bakgate - litt skeptisk til det...
Men i verdens høyeste bygg (som det går an å gå opp i) hadde de skikkelig fancy doer! Her kunne man stille opp og ned både temperaturen i doringen og temperaturen på vannet som du kunne spyle deg med. Man kunne også stille hvor det skulle spyles og styrken på det.
Dette er utenfor en internasjonal kirke vi var i palmesøndag. Det var stappfullt av folk fra alle nasjoner.
Utsiktien fra soverommet tidlig på morgenen. (Ser korketrekkeren til venstre.) Var litt døgnvill så det ble noen netter med vanskeligheter med å sove.
Var på et sirkus/akrobatikkshow. Det var det mest ekstreme showet jeg har vært på! Mange spektakulære sprell!
Den første kvelden bestilte Gunhild kyllingsuppe, og fikk en hel kylling kokt i krafta si. Denne skulle spises med pinner. Gunhild gjorde en fremragende innsats, men fikk svi for det da hun spydde hele dagen etterpå.
Siste kvelden var det andre boller! Da spiste vi i toppen av dette bygget (Radisson). Det er en stooor og eksklusiv versjon av Tyholttårnet. Resturanten var i 45.etasje og gikk rundt og rundt og vi hadde fantastisk utsikt. Vi pynta oss med skreddersydde kjoler og jakker. Denne middagen ble vel og merke ganske mye dyrere enn de andre - spesielt da det kom et tips-tillegg vi ikke var forberedt på;)
Vi dro til en fornøyelsespark sør i byen. Her følte vi oss som kjendiser, fordi det var så mange som tok bilder av oss både i smug og helt åpenlyst, og mange vinka og stirra. Her er det en skoleklasse som roper og vinker til jentene. (Vi fant ut at det ikke var så mange andre hvite i dette området.)
Vi var på en japansk restaurant der vi betalte et beløp for å bestille hva vi ville av mat og drikke. Det tok helt av! Artig å bare kunne peke på alt man ville ha. Vi satt inni et eget rom, og vi tok av oss skoene før vi gikk inn. Her kunne vi sitte med beina i kors eller legge oss ned.
Etter hvert fant vi ut at Wasabien her var ekstremt sterk, og dro i gang en konkurranse om hvem som klarte å spise mest. Ingrid, som aldri hadde smakt Wasabi, gikk av med en soleklar seier. Utrolig komisk - det føles ut som om hjernen brenner i noen sekunder og man mister veldig brått taleevnen, også merker man plutselig ingenting igjen.
Disse trange gatene er fra et marked rett under hotellet vårt, men etter å ha vært der ville jeg heller kalt det en dyrebutikk. Her var det fugler, papegøyer, høner, fisker, kaniner, katter, insekter, gresshopper, larver, krabber, skilpadder...
En skilpadde med trang plass til hodet sitt.
Spiste på Peking Duck sammen med tre andre norske studenter som Åshild kjente. Her bestilte man masse forskjellig som man rullet inn i en liten lefse (som Ingrid holder). Utrolig godt!