Jeg har vært reiselærer i fire uker nå. Da har jeg vært så heldig å få oppleve et helt annerledes og spennende land. Det var som å reise tilbake i tid.
Jeg gikk i sandaler og dirac i et tørt, steinete landskap.
I gatene vandret geiter, esler og kameler og jeg satte stadig fast sjalet i torner.
Det fantes ingen gatenavn eller husnummer.
Ingen visste når de hadde bursdag - bare ca hvor gamle de var.
Det var ofte småsteiner eller småkryp i melet.
Fem ganger om dagen hørte vi bønnerop fra minst ti ulike bønnetårn i minst ti ulike tonefall.
Skoledagene var fra lørdag til onsdag, og torsdag og fredag var helg.
Da jeg tok flyet opp, merket jeg følelsen av å skille seg ut som eneste hviting på flyet, men FOR noen hyggelige folk! Da jeg landet ble jeg hentet av to biler - en til å kjøre meg og en følgebil med to vakter. Følgebilen hadde kræsjet litt på veien, så vi leide to andre vakter som satt i baksetet med hvert sitt gevær.
Da jeg skulle reise tilbake igjen derimot, tok jeg offentlig buss, alene, midt på natta. Bussen gikk kl.2. Vi brukte nesten fire timer på en strekning som vanligvis tar to timer. Ingen kunne fortelle oss når flyet skulle gå. Noen sa 8.30, andre kl.10, selv om vi alle visste at vi skulle på det samme flyet. Så vi satt og venta i fem timer på flyet som endelig gikk kl.11. Hvorfor vi måtte dra kl.2 på natta, vet jeg ikke. Det var også usikkert hvor vi måtte mellomlande, så det var bare å sitte på flyet og se hvor man havna. Visste heller ikke når vi kom til å være framme. Endte med to mellomlandinger før Nairobi. Den ene plassen måtte alle ut av flyet. All bagasjen ble tatt ut, sjekket og snust på av hunder. Så var det inn med all bagasjen igjen, og de samme folkene. Ingen skulle av eller på her - landet bare av sikkerhetsmessige årsaker. Interessant. Likevel måtte vi vente to timer på bagasjen i Nairobi fordi den skulle sikkerhetsklareres. Hele reisa tok 18 timer, og startet med én time søvn før avreise, så tålmodighet var nødvendig, men alt gikk veldig bra!
Dette er typiske hus her.
Da jeg skulle reise tilbake igjen derimot, tok jeg offentlig buss, alene, midt på natta. Bussen gikk kl.2. Vi brukte nesten fire timer på en strekning som vanligvis tar to timer. Ingen kunne fortelle oss når flyet skulle gå. Noen sa 8.30, andre kl.10, selv om vi alle visste at vi skulle på det samme flyet. Så vi satt og venta i fem timer på flyet som endelig gikk kl.11. Hvorfor vi måtte dra kl.2 på natta, vet jeg ikke. Det var også usikkert hvor vi måtte mellomlande, så det var bare å sitte på flyet og se hvor man havna. Visste heller ikke når vi kom til å være framme. Endte med to mellomlandinger før Nairobi. Den ene plassen måtte alle ut av flyet. All bagasjen ble tatt ut, sjekket og snust på av hunder. Så var det inn med all bagasjen igjen, og de samme folkene. Ingen skulle av eller på her - landet bare av sikkerhetsmessige årsaker. Interessant. Likevel måtte vi vente to timer på bagasjen i Nairobi fordi den skulle sikkerhetsklareres. Hele reisa tok 18 timer, og startet med én time søvn før avreise, så tålmodighet var nødvendig, men alt gikk veldig bra!
Dette er typiske hus her.
Man har kommet hakket videre hvis man har blikkvegger.
De maler hva de selger på veggene, for det er mange som ikke kan lese og skrive.
Ikke uvanlig med esler som fraktet på alt mulig.
Kameler var det mange av.
Nesten hver gang vi så en lastebil, satt det folk enten på taket eller på lasteplanet.
Veiene her er hullete, steinete og humpete. Man kjører på høyresiden, men bilene er tilpasset venstrekjøring - altså sitter sjåføren på høyresiden - derfor er det greit med en passasjer når man skal kjøre forbi.
Det er søppel overalt. Treet i bakgrunnen har masse plastikkposer i greinene.
Slik gikk vi kledd. Mest uvant da jeg kom alene med flyet som eneste hviting og pakket på meg hodeplagg og sjal, men utrolig hvor fort man blir vant til å gå sånn! Og jeg ble virkelig glad i å bare kunne tre på meg en dirac hver dag. Sjalet derimot var litt i veien innimellom. Og underskjørtet var litt klamt til tider.
Her står vi foran en pasjonsfruktplante på gjestehuset. I hagene her er det også granateple, lime, sitron og druer.
I starten syns jeg det var komisk at det var slik vi satt kledd i bilen.
Vi fikk oppleve id her. Gikk opp på taket kl.05.45 og så hvordan folk strømmet til stadion i en og en halv time, så ba de i fem minutt og gikk. Alle mennene på rekker foran og alle kvinnene bak.
Sulten katt.
Det er lite system på ting her.
Nabotomta.
Vi har gjerde, piggtråd, glasskårbiter og vakt rundt huset, så det var ikke utrygt.
Deilig å kunne gå opp på taket.
Vi var på besøk i en fjellandsby. Fantastiske folk!
Blått merke betyr at det er ryddet for miner.
Vi fikk fantastisk god mat som vi spiste på gulvet. Kjempekoselig!
Vi var på åpningen av tre kvinnesentre der de blant annet kan lære å lese og skrive. De klappet, sang og danset. Stemningen var på topp!
Legg merke til tromma. En pinne og en kanne.
Så var det klipping av bånd i døråpningen og snacks etterpå.
Noen som kan huske at vi trillet hjul i Norge før?
Ikke alt er i tipp-topp-stand her.
Det ble oppdaget at det var hvitinger som gikk rundt i gatene.
Åpningen av kvinnesenter nummer to. Klapping, sang og vifting med greiner. Og for en gjestmildhet!
Noen som flytter på huset sitt.
Åpning av kvinnesenter nummer tre. Fantastisk å se hvor glade de var!
Så reiste vi ned til kysten, og bodde på et hotell. Her er frokostplassen - midt mellom bilparkeringen og et gjerde fullt av kråker.
Regel nummer fem på hotellreglene som hang på døra.
Vi kjørte bilene langt ut på stranda slik at vi kunne bade i sjøen.
Og badingen foregikk i dirac.
Hoppebilde ble en ekstra utfordring med sjal. Det ble aldri bedre enn dette.
Vannet var ekstremt varmt! Over 30 grader. Vi bada nesten hele dagen.
Det kom stadig kameler forbi.
Diracbading.
Flere skipsvrak som bare lå i havna. Ser ett helt til venstre i bildet.
Bygningene bærer preg av krig.
Maling av hva de har til salgs.
Ikke et utypisk hjem.
Tilbake igjen. Vi var på etiopisk restaurant.
Fantastisk god injera watt! Fikk også smakt kamelkjøtt - knallgodt!
På markedet.
Kjøper du løk, blir den veid på en skålvekt. Tilbake i tid!
Masse stoff som du kunne få sydd deg en dirac av.
Krydder.
Vi prøvde oss på en liten fjelltur. I dirac selvfølgelig.
Måtte dessverre snu, fordi det kom titalls av aper som også var på vei til toppen.
Turid med en hjertestein.
Ikke alle overlever her ute. Hva slags dyr er dette?
Vi hørte og så hyener og sjakaler.
Det er to fjell like ved hverandre som kalles Puppefjellene, så vi tenkte vi kunne bestige den andre i stedet, men der satt det allerede masse aper på toppen, og flere som var på vei opp, så det endte med en kaffepause i bunnen.
Noen var spreke nok til å løpe litt likevel. Vi var på treningssenter også. Egne tider for menn og kvinner, så da kunne man gå i shorts og t-skjorte.
Ser du sjakalen?
Her er veien jeg gikk frem og tilbake fra skolen. Traff alltid masse geiter og folk som slo følge et lite stykke eller pratet litt. Fikk høre at jeg hadde "Blue eyes like a goat", "Ehh... thank you...?".
Noen ganger ble jeg kastet stein på. Det er ikke så unormalt - ungene gjør det mest for oppmerksomhet - ikke for å skade.
Her er skolen. Et koselig lite bygg med to herlige elever.
Kjøpte inn noe gymutstyr til skolen, og uten å tenke meg om spurte jeg om det var noen garanti. Selgeren smilte og sa: "This is Africa, my friend, life has no guarantee."
Vi tegnet høstblader, selv om vi ikke har helt høststemning her i varmen.
Lekte butikk med penger, selvlagde varer og kvittering.
Dette gledet et lærerhjerte.
Gikk en tur i nabolaget.
Kvinneforeningen samlet utenfor gjestehuset der vi bodde. Kjekt å bo med dere!
Takk til alle der oppe for gjestfrihet og hyggelige stunder! Spennende plass å besøke.
