Mt Kenya

For et par helger siden var vi seks jenter som dro på jentetur til Mt Kenya.

Mt Kenya er det høyeste fjellet i Kenya, og det nest høyeste i Afrika. Selve toppen er 5199 moh, men for å nå den må man ha klatreutstyr og skills vi ikke har, så vi gikk til den toppen de fleste går til - Lenana på 4985 moh. Det var en fire dagers tur, og på forhånd var vi forberedt på å reagere på høyden. Mange får høydesyken over 3000 moh - man blir blant annet kvalm, får kraftig hodepine og blir likegyldig. Heldigvis  klarte vi oss ganske greit! Noen merka kvalme, flere merka hodepine, men ved å gå sakte nok hjalp det. Jeg var heldig og slapp å føle så mye på symptomene. Bare litt vondt i hodet på slutten av de siste etappene, også merket jeg at hvilepulsen var mye høyere da vi sov på 4200 moh. Kjenner at hjertet jobber hardere. Interessant.

Her er den fantastiske turgjengen! På bildet under: (f.v.) jeg, Line, Elisabeth, Sarah, Hilde og Janne. 

Herlige folk å være på tur med - så utrolig god stemning hele veien!

Den første dagen kjørte vi noen timer fra Nairobi til startpunktet på 2650 moh, Sirimon Gate. Her spiste vi lunsj mens vi hørte det tordnet og lynet kraftig rundt oss. Men god stemning! 

Vi hadde med oss 6 bærere (en per pers), en guide og to kokker som ordnet alt av mat til oss!

Rett før vi skulle gå begynte det å regne, så da var det på med regntøyet.

Til tider var det pøsregn og flere ble ganske bløte.

Foto over: Sarah

En stund trodde vi at dette var det været vi kom til å ha hele turen. Så vi bare håpet at vi en eller annen gang i det minste kom til å få et glimt av toppen.

 Så kom vi frem til den første campen på 3300 moh, Old Moses.

 Klær og soveposer ble hengt til tørk overalt. Mye var blitt bløtt gjennom sekkene. 

Vi sov inne i slike sovesalrom med køyesenger. Man fikk ikke et rom for seg selv, så vi sov på rom med andre folk flere ganger.

Vi spiste i dette fellesrommet. Det var ingen isolasjon eller varme i hyttene, så vi kledde oss godt:)

På kvelden ble sikten bedre og vi måtte ut og se målet for turen.

Dagen etter var vi veldig fornøyde med å se det gode været!

Denne dagen gikk vi i åtte timer.

Janne studerer disse plantene som jeg allerede har glemt navnet på.

Her ser vi den høyeste toppen i bakgrunnen. Herfra gikk vi innover i dalen.

Elisabeth hadde med Kvikk Lunsj fra Norge:)

På vei opp møtte vi på gjengen fra Valdres fhs. Spesielt å møte på nordmenn i utlandet, så vi sto og snakket litt. De var glade og fornøyde over at alle hadde kommet seg helt til toppen. Dagen etter skjedde den forferdelige trafikkulykken der to av dem mistet livet og flere ble skadet.

Vi kom frem til Shiptons Camp på 4200 moh. Hver dag fikk vi ca tre retters middag. Ikke verst.

Denne natta var det nesten ingen av oss som sov noe særlig. Til og med guiden syns det var vanskelig å sove i denne høyden. Jeg merket godt at hvilepulsen var en del høyere. Vi sto opp kl.2, og til min overraskelse var alle i sykt godt humør. Se på de her! For en positiv gjeng! Vi spiste popcorn og kaffe til frokost. Ja - popcorn!

Så gikk vi opp mot selve toppen. Midt på natta. På dette strekket var det egentlig bratt hele tiden, og med tanke på høyden gikk vi veldig sakte. Siden det er mindre oksygen i lufta, trengte vi å puste mer.

Magisk å se stjernehimmelen, de mektige fjellene og SNØ!

Denne biten var tung og potensielt kald. Jeg hadde på alt for mye klær, så jeg var mer enn varm nok. Noen merket hodepine og kvalme, men se så positive!

Fantastisk å se at solen begynte å komme opp, og at vi var over skyene.

Vakker natur!

Og der var vi oppe! 4985 moh!

Veldig fornøyde med at alle kom seg opp! Det var ingen selvfølge ifølge guiden. Måneden før var det noen som hadde mistet livet og flere blir båret ned pga høyden.

Så gikk vi ned igjen, og denne gangen kunne vi nyte utsikten samtidig.

Her ser vi Shiptons Camp i bunnen - der vi kom fra.

Vi spiste frokost nede på campen kl.9 - etter en 6 timers fjelltur.
Fantastisk å sitte ute og spise på 4200 moh med de mektige fjellene rundt oss. Og skyfri himmel!

Her peker Hilde på den toppen vi var på. Lenana.
Den andre krever klatreutstyr.

Etter frokost gikk vi ned igjen til Old Moses Campen. Tror vi brukte ca 5 timer. Vi var ganske slitne og trøtte da vi kom frem. Tror det er første gangen jeg har følt at det kan gå an å sovne gående.

Da vi overnattet på Old Moses var det betraktelig mye mer folk og liv enn første gangen. Kanskje 60 stykk? Til og med en fyr i elefantkostyme og rosa kjole. Vi måtte spise på tur, så da vi var ferdige kl.20, var det bare å gå inn på det trange rommet der noen andre skulle til å legge seg. Vi hadde egentlig ikke noe annet å gjøre vi heller - så vi la oss vi og. Men alle sovna med en gang, så jeg tror vi trengte litt hvile:)

Dagen etter gikk vi ned til startpunktet og kjørte hjem til Nairobi. Ser såvidt toppen i bakgrunnen.
Her er alle de flinke folka som hjalp oss; bærere, guide og to kokker. Men når jeg ser på bildet, ser jeg at det er 10 stykk... Litt usikker på hvem han siste er...

Selvfølgelig et hoppebilde tilslutt. Fire dager med masse svetting og ingen dusjing. Yey!

Tusen takk for en utrolig fin tur med flotte jenter og veldig god stemning!