Jeg henger litt etter med oppdateringa, men etter å ha hatt et par ukers ferie i Norge, har jeg nå vært tilbake i Afrika i ca 4 måneder. I høstferien dro Britt Jorun, Margunn og jeg til Lamu. Margunn og jeg fløy til Mombasa, der vi møtte Britt Jorun. Så kjørte vi opp langs Kenyas kyst, og stoppet to netter i Malindi, før vi kjørte videre til Lamu, en øy uten biler. Utrolig deilig å slippe unna det trafikkaoset som er i Nairobi for tiden.
I Malindi hadde vi et flott hotell nesten helt for oss selv. Masse deilig sjømat også.
Veldig fin og kunstnerisk stil. Rommene hadde ingen vegger, så mellom vinduene var det helt åpent.
Det var mange svære kunstverk rundt omkring. Mye av det minnet litt om Narnia.
Så reiste vi videre fra Malindi, på vei mot Lamu.
Så mye rart langs veien.
Sauer.
Bavianer.
Kuer.
Så parkerte vi bilen og tok båt over til øya vi skulle bo på.
Vi bodde i toppleiligheten i et koselig gjestehus, med flott beliggenhet og herlig utsikt!
Ute og spiste lunsj.
Traff en mann, Mr Samosa, som inviterte oss hjem slik at kona kunne lage samosa til oss. Naive som vi er, ble vi med gjennom trange smug og lange gater. Etter samosaene viste han oss et utsiktspunkt der vi kunne se utover hele byen, Shella. Mr. Samosa var nevnt i Lonely Planet pga den hjemmelagde maten han inviterte turistene på, så dagen etter kom vi til han på middag. Skikkelig god, lokal mat.
Her spiser vi middag hjemme hos Mr. Samosa.
Så tok vi båt til Lamu og fikk omvisning rundt i bygatene.
Markedet.
De har laget husene veldig høye og med smale gater mellom, for å kjøle ned byen. Det er ikke plass til biler, så de bruker esler og sykler.
Flere plasser var bygningene bygd litt sammen over oss. Det var for at damene skulle få møte hverandre før i tiden, da de helst ikke skulle vise seg offentlig pga den islamske kulturen.
De feiret id da vi var der. De som hadde råd, slaktet en geit eller noe lignende og ga til de fattige. Vi gikk forbi en kø av fattige mennesker som sto og ventet. Like bakenfor sto de og slaktet masse geiter.
...og vår glede...
Britt Jorun og jeg red på esel tilbake til der vi bodde.
Holdt på å le meg i hjel da eselet til Britt Jorun kom i full fart forbi meg og svingte rett inn en plass der vi ikke skulle. Hun hadde fått rampen.
Her traff vi på Margunn som kom kjørende i båt bak oss.
Eselet jeg red på var gravid, og eieren sa at barnet skulle hete Hanne. Fornøyd.
Det var en fantastisk strand der.
Vi tok en båt over til den andre siden og slappet av på denne plassen.
Her hadde de veldig gode scampi.
Så kom en seilbåt og hentet oss.
Den kjørte innom en landsby i ruiner.
Sykt gammelt Baobab-tre.
Britt Jorun spiller med noen av mennene.
Så var det sunset cruise tilbake igjen.
En fisk hoppet opp og snittet både Margunn og Britt Jorun før den forsvant ned i vannet igjen.
Så dro vi hjemover igjen med bøyde hoder.
Men det hadde vært en veldig fin tur!
