Peru

Her kommer innlegget fra de 7 smale dager i Peru. Det startet på flyturen fra San Juan. Jeg begynte å føle meg dårlig - feber, vondt i hodet, tett i nesa og vondt i halsen. Det var turbulens hele den første flyturen, så vi fikk verken mat eller drikke eller mulighet til å gå på do. Flyet var også forsinket slik at vi ikke rakk det neste flyet vi skulle ta. Dermed fikk vi en natt på et flyplasshotell i Bogota, Colombia. Jeg klarte ikke å sove fordi jeg var så tett, og Harald klarte ikke å spise den maten vi fikk. Så fløy vi videre til Lima - ventet der noen timer - og fløy til destinasjonen Cusco. Da vi kom frem hadde vi reist i 24 timer og jeg hadde blitt veldig dårlig og var helt utmattet.

Vi hadde to dager i Cusco, før vi skulle gå Inka Trailen mot Machu Picchu. Det er fire dager med gåing og tre netter i telt. Hele oppholdet i Cusco lå jeg langflat og orket ingenting. Det var et ork å drikke en slurk vann eller presse ut et ord. Jeg klarte ikke å spise noe og kastet opp det lille som var i magen. Vi begynte å tenke at jeg hadde høydesyka i tillegg til influensaen som jeg kom med. Hotellet vårt i Cusco lå på ca 3600 moh. Harald gikk dermed ned og kjøpte høydesyketabletter til meg, eller vi håper det var det han kjøpte, for vi kan ikke spansk, så han måtte mime alle symptomene mine på apoteket. Harald var helt enestående mens jeg var syk. Han gikk ned i sentrum og skulle kjøpe en varm genser til meg til turen. Han kom tilbake med både genser, lue, skjerf og votter.

 Samme morgen som vi skulle reise, var jeg fremdeles dårlig, men vi bestemte oss for å prøve å dra siden turen startet på 2600 moh. Hvis jeg hadde høydesyka ville jeg føle meg bedre da, og heldigvis gjorde jeg det. Jeg hadde lav feber og var slapp de tre første dagene, men det gikk greit å fullføre.

 Her er den hyggelige gruppa som vi gikk sammen med.

De var fra Chile, Argentina og Spania.

Underveis gikk vi forbi flere Inka-ruiner som var veldig fascinerende.

 Spanjolene lærte oss at vi måtte ta siesta midt på dagen.

 Harald kjøper kaktus-frukt av en liten gutt.

Vi sov i telt hver natt. Det var 12 peruanere som var med og hjalp oss. De satte opp teltene og lagde maten. Man kunne også betale litt ekstra for at de skulle bære storbagasjen. Jeg gjorde det.

 Første natta sov vi her hvor vi kunne spise og gå på do.

Det er regntid nå, så vi hadde både regn, skyer og sol.

Her ser vi en tunnel langs Inka Trailen.

Det er også helt enestående hvordan de har lagt så mange steiner og trapper hele veien.

 Det var veldig mye opp og ned på turen.

Egentlig kunne man gått en mye kortere og raskere vei til Machu Picchu hvis man bare følger elva, men det sies at inkaene lagde denne veien for å komme høyere opp og være nærmere gudene.

 Her er vi på det høyeste punktet "Dead Womans Pass" på 4215 moh. Heldigvis kjente jeg ikke noe til høydesyken nå lenger. Kanskje det var fordi jeg tok både høydesyke-tabletter, drakk coca-te og sniffet på noen mint-aktige blader som guidene sa skulle hjelpe. 

 Vi fikk servert hvert måltid inni dette teltet som bærerne satte opp. Det var nydelig mat med både suppe til forrett og hovedrett etterpå.

 Her er flere ruiner som vi gikk forbi.

Disse terrassene tror man ble brukt til å dyrke mat til de som bodde på Machu Picchu.

 Masse fin natur underveis.

 Lama.

 Den siste natta sto vi opp kl. 3 på natta. Så gikk vi til en plass der vi måtte sitte fram til kl. 5.30 for å vente på å komme inn til stien til Sun Gate.

Litt over kl. 6 kom vi frem til Sun Gate, og kunne se ned på Machu Picchu. Først var det tett tåke, men litt etter litt åpenbarte den eldgamle byen seg for oss. Det var magisk å se på.

 Tåka kom og gikk og etter hvert kom det litt regn igjen.

 Men så ble det sol igjen. Veldig fascinerende plass!

 Noen av steinene her er kjempestore og det er vanskelig å forstå hvordan de har klart å løfte de på plass.

 Man kan se forskjell på hvor viktige byggene er, ved å se på presisjonen.

På bildet nedenfor er det helt vannrett linjer og ikke en millimeter mellom steinene. Dette bygget tror man da at var et slags tempel for gudene.

 De har også et imponerende vannsystem med kanaler som går gjennom hele byen.

Her har de brukt mye tid på å slipe trappa og få steinene til å passe med formasjonen på fjellet.

Etter noen timer tok vi bussen ned til Aguas Calientes, der vi satte oss på en kafé mens vi ventet på toget. Det er bare mulig å ta tog hit, for det går ingen veier - bare togskinner, så det var en fascinerende by.

Toget var skikkelig luksus med gode seter og servering underveis. Vi fikk sitte sammen med våre venner fra Argentina. Etter et par timer med tog til Ollantaytambo, tok vi buss et par timer tilbake til Cusco.

I Cusco fikk vi vasket klærne våre.

Denne gangen kunne jeg se mer av Cusco enn å bare ligge i senga, og vi syns det var en veldig fin by. Mye som minner oss om Øst-Afrika her.

Så tok vi bussen til Puno. Kjempedeilige toetasjes-luksusbusser.

Puno ligger ved Titicaca-sjøen som med sine 3812 moh er den høyestliggende seilbare innsjøen i verden. Den er 190 km lang og 80 km bred.

Vi tok en tur ut til sivøyene som er kunstige, flytende øyer laget av siv. Det sies at disse ble bygget i inkatiden av indianere som ønsket å unnslippe fiendene. 

Husene og båtene er også laget av siv, og det bor fremdeles mange mennesker slik som dette.

 Jeg fikk prøve klærne dems, også fikk vi en båttur i sivbåten bak meg.

På kvelden i Puno kom det så kraftig uvær at det tordnet og lynte så strømmen forsvant, det ble hvitt på gatene av hagl og veiene ble til elever.

Neste innlegg blir fra nabolandet Bolivia.

Karibien og Yacht

Nå er det en stund siden forrige oppdatering på grunn av mye dårlig internett-tilgang. Innleggene som venter, er fra de 7 fete og de 7 smale dagene. Først fra de 7 fete: Karibien og Yacht-tur.

For et år siden vant vi en yacht-tur på en bryllupsmesse i Oslo konserthus med Christiania Glasmagasin. Premien hadde en verdi på 100 000 kr, så vi var ikke i tvil om at vi måtte utnytte den. Vi hadde likevel våre tvil om at en 7-dagers båttur skulle være verd så mye penger. Allerede første dagen kan jeg sitere fra Harald: "Det er nok ikke verd det, men det er jammen ikke langt unna!" Maken til luksus og service hadde vi aldri opplevd før!

 Vi hadde først et par dager i Charlotte Amalie på St Thomas, mens vi ventet på yacht-turen.

Koselig, enkelt hotell, men plassen ellers hadde ikke spesielt mye å by på. 

En av "attraksjonene" var denne trappa; The 99 steps.

Så kom dagen da vi skulle gå ombord på Seadream, som dere ser i bakgrunnen på bildet.

Vi var litt spente, fordi vi ikke helt visste hvordan vi skulle oppføre oss i slik luksus, men alle folkene her var veldig hyggelige. Tilsammen var vi hele 10 nordmenn, og vi hadde en hyggelig middag sammen en kveld.

Da vi gikk ombord tror jeg vi ble ønsket velkommen av minst 20 stykk, og vi fikk drikke og deilige kanapeer. Det er ca like mange ansatte som gjester på båten, så servicen er helt ekstrem. Slagordet er: "It's not cruising, it's yachting", fordi man skal få følelsen av å være på en egen yacht-båt som ikke er overfull.

 I starten var det en sikkerhets-øvelse der alle måtte ha på redningsvestene sine.

Alt mulig av mat og drikke er inkludert på denne båten. Man kan til og med bestille fra en døgnåpen meny når man vil.

Her spiser vi frokost på dekk.

Det er mange ulike avdelinger på yachten. Her er noen doble solsenger med flott utsikt. 

Her er nede på dekk med eget basseng og jacuzzi.

Innimellom kom det noen og spurte om vi ville ha noe å drikke eller om de skulle pusse solbrillene våre.

Nesten hver kveld lå det en koselig lapp med noe på senga.

Første kvelden fikk vi matchende pysjer med navnene våre brodert inn.

Vi fikk også morgenkåper og tøfler.

 Maten her har vunnet "Cuisine of the Year"-prisen til sjøs, og den var helt nydelig!

Når vi kom ned til middag sto en person og spilte gitar, en annen tok oss i mot "Good evening, Mr and Mrs Agedal!". De kunne navnene våre allerede første dagen og alle visste at vi var på bryllupsreise. Vi kunne velge hva vi ville fra menyen, og endte ofte opp med en 4-5-retter hver kveld. Hvis du ville ha en hovedrett som forrett, lagde de den bare litt mindre, eller omvendt. Ville du ha noe en annen dag, kunne du bare spørre 24-timer før, så fikset de det. 

Før hovedretten, fikk vi en sorbet for å rense ganen.

Når hovedretten kom var det et metall-lokk over, også kom en kelner til hver gjest, også løftet de lokket mens de sa: "And today we present....Voilá!"

En kveld sa de at de hadde dekket på noen få bord oppe på dekk og sa at vi skulle få lov til å spise der denne kvelden fordi vi var på bryllupsreise. En av dessertene var sjokoladefondant med et 24-karats-gullflak på. Jeg bestilte den, så nå har jeg spist gull også.

 Før hver middag var det kanapeer, og etter den ene middagen var det Dessert Extravaganza.

Eller dessert-himmelen i mine øyne.

Dessverre var det litt bølger innimellom, og Harald ble sjøsyk. 

Da kom de ned med maten på rommet vårt i stedet. Vi klarte ikke å spise noe før sent på kvelden. Da sto det både carpaccio og hummer og ventet på oss. De siste nettene var det ekstremt mye bølger på natta, så da ble ting kastet frem og tilbake i rommet, og det var litt vanskelig å sove.

 På dagtid kjørte de med livbåtene inn til de ulike øyene. 

De arrangerte aktiviteter, men det var litt dyrt for oss, så vi ordnet oss for det meste selv. 

Her tok vi taxi over et høyt fjell og ned til The Baths som er stilige grotteformasjoner.

Etterpå gikk vi til Spring Bay, som var en kjempefin strand der vi kunne snorkle.

Snorkel-utstyret kunne vi ta med oss gratis fra båten.

Bakpå båten hadde de en del vannaktiviteter som vi fritt kunne bruke.

Vi prøvde både vannskuter, stand-up-padling, kajakk og banantube etter båt.

Vi kunne også låne syklene om bord.

En dag syklet vi et par mil til denne stranda, som skal være en av verdens vakreste.

Dessverre var det så mye vind og bølger denne dagen at vi ikke kunne bade eller snorkle.

 En kveld da vi kom for å legge oss, hadde de laget en overraskelse til oss.

Rommet var fylt med ballonger. På bordet sto en hjerteformet bløtkake, jordbær dyppet i sjokolade, en rose og et personlig gratulerer med bryllupsreisen-brev underskrevet av kapteinen og ledelsen. Dynene var formet som et hjerte, håndklærne formet som to svaner. Det lå roseblader over hele senga og diverse andre koselige detaljer.

 En annen kveld satte de opp storskjerm ute ved bassenget slik at vi kunne se film. 

Så gikk de rundt og delte ut popcorn og brus.

 Her nyter vi solnedgangen med en veldig god jordbær-lemonade.

 Siste dagen var det beach party på stranda. Kokkene gikk ut i vannet og delte ut kanapeer med russisk kaviar fra et surfebrett.

De hadde også leid hele stranda med solsenger og alt og ordnet med barbeque-måltid for oss.

 Så var eventyret over og vi avsluttet med et par dager i San Juan, Puerto Rico.

Der gikk vi blant annet en veldig koselig promenade langs havet til gamlebyen.

 Vi var mette i et par dager etter yachten, og klarte nesten ikke å spise noe.

De 7 fete dagene var over og neste innlegg blir fra de 7 smale i Peru og Machu Picchu.