Jeg har vært reiselærer igjen i 3-4 uker. Jeg er så heldig som får reise til et så spennende land!
Denne gangen var det enda varmere enn forrige gang. 30 grader om natta.
Fikk også oppleve 39 i feber i 40 varmegrader. Hot!
Kaktusblomst.
Skilpadda som bor hos familien jeg er lærer hos.
Når jeg skal på jobb går jeg gjennom denne søppelplassen. Det er ofte mye geiter her, og noen ganger står søpla i fyr. Ofte blir jeg kastet stein på i dette området.
Så går jeg gjennom denne koselige plassen som er hjemmet til en familie.
Veggene er ofte laget av blikkbokser som de har slettet ut.
Kreativt og fargerikt!
Vi var ute og spiste flere ganger med hyggelige folk!
Jeg spiste blant annet kamelburger - knallgodt!
Vi på gjestehuset inviterte barna en kveld. Da bakte vi boller, lekte flasketuten-peker-på, "bro, bro, brille", hadde skattejakt og så på film. Søte unger!
Karen Marie og jeg prøvde igjen å gå opp på puppefjellene. Vi startet rett etter soloppgang og tok med oss frokosten på toppen.
Ser ut mot byen vi bor i.
Det var masse sjakaler og kameler her. Og vi så og hørte flere hyener.
Vi lå og slappet av og spiste frokost i over en time på toppen. Fantastisk!
Så gikk vi på den andre toppen også. Litt uvandt i kjole og underskjørt.
Vi var på markedet. Her kjøper man et tøystykke som man leverer til disse hyggelige damene, så syr de en dirac (uttales dirah).
En systue under et tre.
Dette er en elv som stort sett er tørr. Når vannet først kommer, så kommer det så fort at folk som har bosatt seg i elva dør, fordi de ikke rekker å komme seg vekk.
Det finnes ikke gatenavn her, men vi oppdaget nylig dette skiltet, så kanskje de har startet å navngi veiene...
Dette ble også plassen for å feire 17.mai. På gjestehuset pyntet vi med underskjørt i rødt, hvitt og blått. Og årets 17.mai-antrekk ble dirac og sjal.
Så fikk vi frokostbesøk av søte folk.
Vi samlet alle de 14 nordmennene i området og spiste rømmegrøt og pølser i brød. Så hadde vi en samling med quiz, tale og spilte av korpsmusikk mens vi så på bilder fra Norge. Etter det gikk vi ut og heiste flagget. Vi hadde ikke noen flaggstang og heller ikke noe stort flagg, så vi festet et tau til et lite flagg, kastet det over en gren, og dro sakte mens vi sang nasjonalsangen. Deretter gikk vi i tog rundt huset. Begge elevene hadde hver sin fane, korpsmusikken kom fra en liten minihøytaler, så da var det 17.mai-stemning. Landet her har nasjonaldag 18.mai, så vi har hørt korpsmusikk på morgenen i flere dager nå - det var god timing!
Etterpå var det sporlek med diverse aktiviteter, før vi spiste kaker og andre søtsaker.
Vi var også på skoleutflukt der vi så på noen hulemalerier som er ca 5000 år gamle.
Sjekk treet som vokser langs sprekkene i steinen.
Da vi spiste lunsj satt alle på to store matter under et tre. Etter ca en halvtime var vi ferdige og da han ene mannen reiste seg, kom det en stor slange fra der han satt. Den ålte seg mellom begge mattene og forsvant vekk. Slangen var ca 2 meter lang, og hadde ligget der vi satt hele tiden mens vi spiste. Spennende!
Karen Marie og jeg bestemte oss for å ta en liten ferietur i lokalområdet, så vi testet ut et slags reisebyrå. Vi ble hentet av fire menn; en guide, en sjåfør og to sikkerhetsvakter. Så vi ble fire i baksetet gjennom 5 timer med humpete og svingete veier, utenom en strekning der en av vaktene satt på med en ambulanse som skulle samme vei.
Vi fikk streng beskjed om at vi måtte starte tidlig for å nå frem før det ble mørkt, så Karen Marie og jeg stresset ekstra tidlig hjem fra jobb og kastet i oss noe kjapp mat. Etter 20 minutters kjøring stoppet vi fordi de skulle spise lunsj, så da ble vi plassert bak disken på en liten butikk. Så der satt vi og ventet en stund på hver vår plaststol. Fascinerende og veldig komisk!
Da vi skulle kjøre videre hadde de kjøpt med seg ganske mye khat som er en narkotisk plante som er veldig vanlig og helt lovlig her i landet. Vi spurte guiden om han tygget, men det gjorde han ikke, så spurte vi om sjåføren gjorde det, for det ville ikke vi tillatt, men da sa guiden: "No, no, it's only the security guys", altså de med våpen. Trygt og komisk! Men det var i alle fall veldig god stemning i bilen hele veien.
Vi hadde sagt at vi ville se hvordan nomadene levde, så vi var litt spent på hvordan de kom til å løse det. Det endte med at vi stoppet på en tilfeldig plass hos noen nomader ingen kjente. Foreldrene var borte og jobbet, så det var bare noen små barn der. Guiden sa til han ene gutten at han måtte komme å ta bilde med oss. Gutten så veldig skeptisk ut og begynte å gråte med en gang - han hadde sikkert aldri sett verken hvite folk eller folk med gevær. Stakkars. Det var ikke så viktig for oss å ta bilde med han, så vi tok bilde med han ene vakten i stedet.
Da vi kom frem fikk vi en liten chai-pause før vi skulle ut og gå tur - vi og alle mennene våre.
Vi endte opp ved et fantastisk utsiktspunkt der vi satt lenge og så på solnedgangen.
Sikkerhetsvaktene ville gjerne ta bilde med oss.
Og vi fikk også holde ag3-våpnene.
Så var det mer chai og sitte ute og se på stjernene.
Vi fikk deilig mat. Spagetti og en slags vegetargryte. Bak ser vi kjøkkenet til venstre, doen i blikkskuret og soveplass til høyre.
Vi sov i en stråhytte, mens de sov ute. Sov utrolig godt!
Vi sto opp til ca soloppgang og dro ut til utsiktspunktet igjen. Her sto vi lenge og bare pratet og så på utsikten.
Så var det tilbake til frokost. Man blandet brød og noe som lignet på pannekake/chapati på tallerkenen. Deretter helte man chai/te over slik at det ikke skulle bli så tørt, og en hel boks med tunfisk. Så spiste man med hendene. Utrolig godt!
Etter frokost dro vi til en løvehule. Her bodde det masse løver før, men ikke nå lenger. Vi gikk ned en smal passasje før vi kom ned til denne gangen. Der fløy det masse flaggermus som også skulle gjennom den samme passasjen, så vi fikk dem i hodet og i ryggen og overalt, så da var det godt å være så godt tildekt med sjal!
Merkelig følelse å gå i kjole i alle anledninger.
Masse forskjellige stikketing som fester seg i alt stoffet.
Nomader på flyttefot.
Da jeg reiste oppover, måtte jeg vente 9 timer på flyplassen i Addis. Alene med en tørr matpakke. Da jeg reiste ned igjen fikk jeg vite at når jeg har transit på mer enn 6 timer, så har jeg rett på hotell og mat - gratis! Så jeg ble hentet med buss, kjørt rett til et hotell i Addis, fikk eget hotellrom og lunsj. Så dro jeg ut og møtte søte Ingrid på en kafé, dro tilbake til hotellet og fikk middag. Så ble jeg hentet et par timer før flyet skulle gå. Det er den beste reisa jeg har hatt, selv om den varte i over 21 timer. Og når man reiser alene blir man kjent med så mange hyggelige mennesker! På flybussen snakket jeg med to koselige menn. Da sjåføren og alle de ansvarlige begynte å tygge khat, så tilbydde han tyggis til alle andre i bussen og sa: "Those guys are chewing khat, so we must also chew something." God stemning! Så traff jeg en jeg hadde møtt før i en fjellandsby, og vi skulle også på samme hotell, så da hadde jeg noen å spise både lunsj og middag sammen med. Føler meg velsignet med hvordan alt bare ordner seg.
Koselige å treffe igjen Ingrid i Addis!
Takk for noen kjekke uker!
Spesielt glad for å ha selskap av Karen Marie på gjestehuset. For ei dame!
