Ett av verdens underverk

Jeg har nå vært i Norge i tre måneder, men henger litt etter med oppdateringer fra Afrika.

Disse bildene er fra påska da Therese var på besøk. Etter vi hadde gått opp Kilimanjaro, ble vi igjen litt i Tanzania og besøkte to nasjonalparker, først Lake Manyara, så det verdenskjente Ngorongoro-krateret.

Det var noe med blikket til denne apen som fanget meg.

Blue Monkey.

 Han skapte dem ulike.

En fugl som passer på eggene sine.

Hun hadde lagt dem rett i veien, så guiden vår stoppet og la noen store steiner rundt redet.

Deilig liv.

Lunsjtid.

 Lake Manyara.

 Så reiste vi videre til Ngorongoro-krateret med en diameter på 16-20 km og stor tetthet av ville dyr.

Også kalt ett av verdens underverk.

 Fantastisk utsikt fra rommet.

På kvelden så vi dette dyret, som kalles en genet. Visstnok enklest å se på natta.

Da jeg så på bildet etterpå, oppdaget jeg også en flaggermus.

Vi sto opp før soloppgang og spiste frokost til denne utsikten.

Dagens første solstråler over fantastisk vakkert landskap.

Så kjørte vi ned i krateret på safari.

Et føll som løper til moren sin.

Sebrakos.

 En liten løveunge.

Mindre enn en gresstust.

Jeg ville også gått i en eng av gule blomster hvis jeg kunne velge.

 Therese og sjåføren vår i bakgrunnen.

Crown Birds.

 Jeg skjønner mer og mer hvor heldig jeg er som har fått oppleve slike flotte plasser.

Takknemlig.

Et annet sted i samme verden

Mange av våre folk jobber på dette sykehuset, og jeg har stor respekt for dem. Det var en spesiell opplevelse å besøke et sykehus som står dårligere til enn norske fengsel. Mange inntrykk og sterke historier.

Disse varme klærne og luene er strikket av folk i Norge. De redder livene til de små nyfødte.

De har også installert en varmelampe (som vi bruker på kyllinger i Norge), fordi det er deres beste alternativ for å holde babyene varme. 

Barnedødeligheten her er blant den høyeste i verden.

Når noen er på sykehuset er de avhengige av at familie eller venner kommer med mat til dem.

Kvinner som ber.

Hvis man betaler litt mer får man et slikt enerom.

Vasken i gangen.

Utenfor en av avdelingene.

Kjøkkenet på sykehuskafeteriaen.

Vi hadde med ballonger til de litt større barna.

Helt magisk å se gleden for en enkel ballong og litt oppmerksomhet.

En ballong sprakk og hele avdelingen begynte å le.

 Her er elva som renner gjennom hovedstaden.

Den er oftest helt tørr, men det kan plutselig komme masse vann slik at folk ikke rekker å komme seg opp.

Syklonen i november hadde også ringvirkninger hit. Det regnet i flere dager og mange på kysten døde.

Når det regner blir veiene til elver fulle av gjørmevann og søppel. Disse dagene var det nesten ingen av de lokale legene eller sykepleierne som dukket opp på sykehuset. En av vaskedamene - som faktisk kom på jobb - tok ansvar og forløste en baby.

Et innblikk i byen. Null system.

De er i gang med å gi navn til gatene.

 Slik er det mange som bor. Jeg går forbi flere slike hus når jeg går til skolen. Bygget opp av kvister, hermetikk og diverse klesplagg.

 En flyktningleir sett fra lufta.

Det er enormt mye søppel i gatene her.

Ikke bra, men litt dekorativt også.

En dag jeg var på taket kom det en kamel forbi.

Rundt oss er det mange moskeer. Vi hører et kor av dem fem ganger om dagen.

Et av Puppefjellene i bakgrunnen.

Noen bilder fra nabotomta.

Så går sola ned, og jeg har hatt min siste tur til dette landet.

Veldig takknemlig for å ha fått se og leve i en helt annen del av verden.