Potosi og sølvgruvene

Etter saltørkenen tok vi buss til Potosi (fremdeles i Bolivia). Potosi ligger over 4000 moh og er en av verdens høyestliggende byer. På 1500-tallet var det en av verdens største og rikeste byer pga sølvgruvene. Spanjolene utnyttet dette kraftig, så mye av sølvet ble eksportert dit, og det sies at mange millioner gruvearbeidere døde under de dårlige arbeidsforholdene.

Her ser vi fjellet der de fremdeles jobber med utvinning av blant annet sølv. Toppen er 4824 moh.

Vi fikk komme og se hvordan de jobbet. Da måtte vi ha på dette utstyret. Noen i gruppa vår tippet at vi var på bryllupsreise. "Because this is very typical for a honeymoon."

Før vi gikk inn kunne man kjøpe gaver til gruvearbeiderne. Man kunne velge mellom:

1. Røyk

2. Sprit

3. Cocablader og juice 

4. Dynamitt

Det fristet litt å kjøpe dynamitt, men jeg var litt skeptisk til å gå å bære på det inne i gruvene, så vi endte opp med coca-blader og juice. Guiden fortalte at de ikke bruker klokke når de jobber. De putter så mange cocablader de kan i kinnet, og når smaken forsvinner har det gått ca 4 timer. Da tar de en pause, før de putter inn nye blader.

 Vi fikk se hvordan de jobbet ved å bruke ulike kjemikalier.

 Guiden spurte: "Who is the tallest of the girls?" "You, go and give them your gift."
Jepp - the tallest.

 Fin utsikt over byen.

 Så gikk vi langt innover i trange, mørke, støvete ganger.

De har en djevel-statue her nede som de tilber, fordi de tenker han hersker under jorda. Trist.

 Harald fikk prøve seg på å jobbe litt. Det var visst veldig tungt. Også med tanke på at vi var på ca 4500 moh og her inne var det nok ekstra lite oksygen i tillegg. Respekt for de som jobber her til vanlig.

 Jeg syns ikke dette så 100% stabilt ut. Så sa guiden at de drev å la i dynamitt nå, så vi skulle gå litt tilbake slik at de kunne sprenge. Da det sprengte buldret hele fjellet og grunnen vi sto på, og det var langt til utgangen. Jeg må innrømme at jeg var litt redd da. Tror ikke dette hadde gått innenfor de norske HMS-kravene. Det var også noen mineraler som var giftige der, så vi skulle helst ikke ta på veggene.

 Harald kjenner på de tunge borrene. Noen bruker også ren håndkraft.

Her fikk Harald gitt gaven sin.

 Jeg må innrømme at jeg syns det var litt deilig å komme ut i frisk luft igjen. 

Respekt for de som jobber her.

Vi tenkte å kjøpe litt frukt av hun her, men hun sov.

 Etter et par dager tok vi nattbussen til La Paz igjen. Der satt vi lenge på en koselig café.

Neste oppdatering blir fra Los Angeles.