Hanneland: Aloha fra Hawaii

Vi bodde 12 dager rett ved Waikiki Beach i Honolulu. Veldig deilig og avslappende opphold, men det er et veldig fint og dyrt strøk, så vi jobbet litt med å finne billige restauranter på kveldene.

Da vi fløy fra Los Angeles til Hawaii, tenkte vi at det sikkert var et flott fly siden det var en 7 timers flyreise. Men alt vi fikk var en stusselig enkel frokost, pledd kostet 10 dollar, skulle du se filmer kostet det også ekstra, og vi måtte betale for bagasjen vår. Da vi kom til Hawaii, var det tropisk storm i Honolulu, så vi sirklet lenge over byen, før vi gjorde et forsøk på å lande. Da vi nesten var nede på rullebanen, føyk vi opp i lufta igjen i stedet. Kapteinen sa at nå hadde vi ikke nok drivstoff til å prøve igjen, så vi måtte lande på en av de andre øyene, Maui, i stedet. Etter at vi hadde stått en times tid på Maui, trodde vi at vi var ferdige og klare til å reise igjen, men da sa kapteinen at nå hadde vi fått en gate der vi kunne begynne å fylle drivstoff. Så kjørte vi dit og ble stående der ganske lenge også. Flyet var nå tomt for vann og drikke og vi hadde ikke spist på mange timer og fikk ikke lov å gå ut av flyet. Da sa kapteinen at vi var ferdige med å fylle opp tanken, men nå hadde arbeidstiden til pilotene gått ut, så de kunne ikke fly mer. Vi måtte derfor vente på at nye piloter skulle flys inn til Maui fra Honolulu. Etter ca fire timer i flyet, ga de oss lov til å gå ut til terminalen. Etter et par timer til kom pilotene, og vi kunne gå inn på flyet igjen. Likevel tok det fremdeles litt tid før vi kunne ta av, fordi det var flere fly i vår situasjon. Da vi endelig tok av, jublet folk, og kapteinen ga et lite "yey" i mikrofonen. 8 timer forsinket landet vi i Honolulu!

Vi leide surfebrett tre dager og det var veldig gøy, men også utrolig slitsomt. Var ute i 3 timer, tok en lunsjpause og var ute i 2 timer igjen. Ble ganske mørbanka i kroppen av blåmerker, skrubbsår og stølhet, men det er verd det for de sekundene man klarer å komme seg opp.

Nesten krasj.

En annen dag reiste vi til Hanauma Bay, en veldig stilig bukt der det er fint å snorkle. Kommer skikkelig nærme fiskene.

Følte oss som en fisk i stimen da vi svømte sammen med disse.

Nesten hver kveld gikk vi ned til stranda for å se på solnedgangen i havet.

Etter solnedgang var det gratis Hula-show på stranda.

Veldig fint her på kvelden. De tenner mange lys og fakler.

Vi fant en japansk restaurant der det var sykt lang kø utenfor hver dag. Den var også billig, så vi måtte teste den ut. De sto og laget fersk pasta mens vi så på, og det var ok smak, men ikke fantastisk i våre øyne.

Reiste en times tid nord-øst, til Kuhio, og la oss på Lanikai Beach. Krystallklart vann og veldig finkornet, hvit sand.

Vi så en åskam rett bak stranda, så på ettermiddagen bestemte vi oss for å gå opp for å se på utsikten.

På toppen var det to nedtaggede bunkerser fra krigen.

Vi var der helt til solnedgang, før vi tok bussen tilbake til Honolulu.

En annen dag gikk vi opp Diamond Head, som er et krater rett ved Honolulu. Her var det laget trapper og bunkerser fra krigen.

Harald peker sånn ca på hvor vi bor.

Nede ved kaia så vi plutselig masse sirener og et SWAT-team kjørende i full fart med politimenn stormende ut. Det viste seg at de filmet for Hawaii Five-0.

Det er mange store trær her, med stilig stamme.

Det var bare et par minutter å gå til stranda, så vi var der mye og slappet av.

Surfing i solnedgangen. På selveste valentinsdagen faktisk.

Etterpå gikk vi ut og spiste før vi satte oss på Waikiki Beach med sjokolade og film på ipaden.

Før vi kom til Hawaii så vi Pearl Harbour-filmen. Vi reiste til minnesmerket der de japanske flyene angrep. Vi fikk se en dokumentar før vi ble kjørt ut med båt til plassen der Arizona-båten ligger senket under vannet. Det er fremdeles mange som ligger innestengt inne i skipet. På bildet ser vi en del av USS Arizona som stikker opp fra vannet.