Vi er ikke fattige

Vi har gått i en kirke i slummen noen ganger, og i det siste har jeg også vært der på "omvisning" et par ganger. The Conquerors har vist oss rundt. De er en gjeng som tidligere var gategutter, men som nå spiller i et band som også har vært og spilt på UL. I stedet for å reise vekk, blir de værende for å hjelpe andre gatebarn. Det er blant annet mange som sniffer lim her, for å flykte fra en vanskelig hverdag.

Vi fikk se en av skolene. Elevene der var ekstremt smilende og glade! Og veldig gjestmilde! 

Alle klasserommene er i slike blikkskur. Trange rom, der det eneste lyset kommer fra et vindu i hvert rom, og fra døra - som egentlig bare er en åpning i blikkveggen. På benken utenfor satt læreren og rettet bøker.

 Læreren spurte: "Er vi fattige?" Og alle elevene svarte i kor: "Vi er ikke fattige. Vi er rike!"

De ble også spurt om å si fem ting de var takknemlige for. En av tingene de nevnte var at de hadde en kladdebok. Hva har vel ikke vi å takke for...

 Vi ble invitert til å være med i undervisningen. Etter uvanlig mye fnising og litt engelske ord her og der, forsto vi at vi hadde havnet midt oppi en seksualundervisningstime. I denne klassen var det også ei jente med en genser som det sto "40% på frukt og bær" på. Fra Norge.

 Foreldrene sørget for et skolemåltid om dagen. Her er det en far som står og rører. De hadde to slike gryter i et ellers tomt rom med jord som gulv. Fredag var det ekstra stas for da var det ugali og bønner.

Omgivelsene rundt skolen besto av blikkskur og søppel, men selve skolegården var et stort åpent grusområde uten noen lekeapparater. Men det er mye lek man kan finne på uten noen ting!

Da vi gikk videre så vi mange kreative leker, som feks denne juiceboksen med fire korker som hjul.

Førte gangen vi var på omvisning hadde vi med 17 esker med bøker til kirken. Mange av dem var på norsk, så jeg skjønte ikke hva de skulle med dem før jeg kom neste gang. Da fikk vi kjøpe vakre smykker og øredobber som de hadde laget av papir. De er flinke til å gjøre mye ut av det de har.

Vi gikk videre hjem til en person som de prøver å hjelpe.

 De bodde åtte stykker i et lite skur der denne lille lampa var det eneste lyset de hadde. Her blir det alltid mørkt kl.19, så når noen skulle lage mat og noen ville gjøre lekser, var det bare nok lys til en av delene.

Hjemme hos familien var grytene rene, fordi de ikke hadde spist noe den dagen. Eldstesønnen var med oss på runden, og da vi kom tilbake til kirken gikk han og kjøpte brus til oss, fordi vi sikkert var tørste. For en gjestmildhet! Familien hans hadde ikke hatt råd til å spise noe enda...

På vei tilbake til kirken så jeg denne lille jenta som satt alene og gråt. Jeg prøvde å trøste, men tenkte at mammaen hennes kom sikkert snart.

Men hun ble plukket opp av et annet barn.

Hun var en av de foreldreløse som vi skulle få være med å gi mat til.

Noen av Conquerors-gutta lager mat til foreldreløse hver ukedag. For mange av barna er dette det eneste måltidet de får før de kommer neste dag. Vi var heldige og fikk hjelpe til. Eldri porsjonerte ut ris.

 Jeg øste på et eller annet som i alle fall hadde erter i seg. Fra en kjele på gulvet...

Kari og Ingrid delte ut til barna som sto utenfor i kø.

Venter på mat...

Det som slo meg mest er den gleden de har. 

Hvorfor er ikke de fleste av oss like glade som de fleste av dem?