Vietnam

Etter Filippinene var vi et par uker i Vietnam. Vi landet i Saigon/Ho Chi Minh City i sør og fløy ut fra Hanoi i nord, med noen besøk langs kysten på midten.

Det er enormt mye mopeder og scootere i Saigon!

Etter hvert lærte vi oss å gå over veien. Det ble aldri klart og ingen stoppet for fotgjengere, så det var bare å gå, og så snirklet mopedene seg rundt deg. Det mest irriterende var at mopedene også kjørte på fortauet, så man var alltid i veien som gående.

Vi havnet på en sykkeltaxi etter mye mas fra en eldre, hyggelig mann.

Han syklet rundt og viste oss det han ville i byen.

Veldig fascinerende hvordan han kom seg rundt i trafikken uten å bli påkjørt. Han stoppet nesten aldri i noen kryss - bare syklet inn og håpet på det beste.

Han viste oss et par templer og et stort marked.

 Det var også mye interessant folk hadde med seg på mopedene sine.

Til slutt førte han oss inn i en folketom café, der han ville vi skulle bestille noe å drikke og skrive i gjesteboka hans. Vi skrev en hyggelig tilbakemelding, og i det vi var ferdige sa han prisen; 9 millioner dong (3600 NOK). Da vi spurte på forhånd hadde han sagt "You choose the price", som vi nå har lært betyr svindleri. Vi hadde ingen planer om å gi så mye, og det hele endte med høylytt krangel, der han sutret, skrek og kastet lua si i bakken. Jeg spurte om å få se på gjesteboka igjen for å rive ut det vi hadde skrevet, og så at det var mange utrevne sider, antagelig av samme grunn. Vi endte opp med å betale mer enn vi hadde planlagt, men mye mindre enn han ønsket, for han kastet colaboksen etter oss da vi gikk. Vi var sinte og irriterte resten av kvelden.

 Samme kveld skulle vi på Water Puppet Show.

Vi visste ikke hva vi gikk til, og vet enda ikke helt hva vi har vært på.

Alt gikk på vietnamesisk.

 Men vi var begge enige om at det var et dritbra show!

 Så reiste vi på en dagstur til Mekong Delta.

Var innom noen templer.

Kjørte båt på Mekong River.

 Kjørte også små, ustabile elvebåter i en alt for overfylt og gjørmete elv.

 Henter opp gjørme fra bunnen.

Fikk holde en pytonslange, og se hvordan de produserte kokoskarameller, bananvin og mye annet.

Fikk også høre noen damer som sang mens vi spiste frukt.

Det var først da de tok "Ro, ro, ro din båt" på engelsk, at vi hørte hvor falskt det var.

 På lunsjplassen, ble bordet lesset med mer mat enn det var plass til.

 Etterpå fikk vi gå rundt og se på farmen, der de hadde mye ekkelt.

 Et basseng med frosker, et med krokodiller, et med skilpadder og et med slanger.

Vi lurte på hvorfor de hadde alle disse dyrene.

"Vietnamese eat everything", var svaret, og vi var glade for at vi allerede var ferdige med lunsjen.

 Vi fikk slappe av litt i noen hengekøyer.

 Markedsplass.

 Vi tok flyet til Da Nang, en by som overrasket oss positivt.

De er kjent for å ha masse opplyste, stilige broer på kveldstid.

Denne dragebroen skifter farge og i helgene spruter den ild og vann.

Fin utsikt fra frokostplassen på hotellet.

 Så reiste vi videre til Sandy Beach, en resort vi fant på Secret Escape, som ligger mellom Da Nang og Hoi An. Kjempefin utsikt fra rommet!

Kule båter.

Deilige dager ved bassenget.

Vi fikk også prøvd oss på surfing og tennis igjen, og en times massasje var inkludert.

 Deilig buffet på kvelden.

Man pekte på ulike typer fersk sjømat som de grillet til oss.

 Spilte biljard, dart og bordtennis.

 Reiste inn til Hoi An et par dager.

 Harald kjøper godteri.

Han har fått hekta på noen karameller som han har kjøpt posevis av.

Mens jeg står og tar bilde av denne skorpionsnacksen, hører jeg Harald sin stemme bak meg:...

 "Hanne, Hanne, se på meg da!"

 Satt lenge på en café.

Dette er også kjent som skredderlandsbyen, så jeg fikk sydd meg en kjole, som Harald hadde plukket ut.

 Gamlebyen i Hoi An er godt bevart og er på Unescos verdensarvliste. 

På kvelden tennes mange lamper og lanterner.

Man kan kjøpe lanterner og sette på elva.

 Vi så mange pyntede par med fotograf.

 Så tok vi toget til Hue.

 Parfymelven renner gjennom Hue.

 Vi besøkte den gamle keiserbyen, og den forbudte by.

Deilig sushi på kvelden.

 Så fløy vi til Hanoi.

Når de lokale går over veien, ser de seg ikke for, de bare går.

Fisk til salgs.

Ofte må fotgjengerne gå i veien, fordi det står parkert mopeder på hele fortauet.

Harald kjøper mer karameller.

En av våre bedre middager.

Vi bodde i fjerde etasje med balkong. Stilig å se det de har med seg på syklene sine.

Neste innlegg blir fra India.