tirsdag 7. november 2017

Nepal

Da var tiden inne for å skrive siste innlegg fra jorda rundt-turen, nemlig fra Nepal. Vi var fremdeles sammen med den hyggelige gruppa på 15 stykk fra G-adventures, og krysset nå grensen fra India til Nepal ved bruk av både tog og buss som tok en del flere timer enn beregnet. 
Fun fact: Nepal ligger 15 minutter foran India.
 Etter en natts søvn i Lumbini, reiste vi videre med buss til Buddhas fødested.
En fascinerende plass som står på UNESCO's verdensarvliste.
Barefoot on holy ground.
Her var det mange remser med flagg fra tre til tre, og flere steder satt folk i skyggen og mediterte. 
På flaggene stod det ulike bønner.
 Vi reiste videre med buss til landsbygda, der vi fikk bo hos Tharu-folket.
De ønsket oss velkommen med sang og ga oss merke i panna og blomster rundt halsen.
 De laget også maten vi spiste og viste oss rundt i området.
Vi bodde i murhytta i bakgrunnen bak denne kjekkasen.
Her vaskes det klær på bakken ved vannpumpa, mens kyllingene løper rundt og de rene klærne tørker på gjerdet i solsteiken.
De pløyer ved hjelp av okser og en enkel plog.
Trivelig å være på landsbygda.
 På ettermiddagen syklet vi en tur i nabolaget.
Det føltes ekstra friskt og rent å være her etter alle de skitne byene i India.
 Plutselig syklet vi sammen med en elefant.



 Magisk å sykle gjennom rismarkene i solnedgangen.
Vi kom til en elv, der vi så solnedgangen mens vi drakk te og spiste kjeks.
 På kvelden hadde noen av ungdommene i landsbyen danseshow for oss mens vi spiste popcorn.
Dagen etter ruslet vi en tur for å se på livet.


Mange fine og freshe rismarker her.

 Jentene frakter sand.





 På ettermiddagen dro vi på safari i Royal Chitwan National Park som også er på UNESCO's verdensarvliste.
Vi håpet på å få se tiger, men det var veldig sjeldent.
I stedet så vi masse fugler, som denne store storken.
 Og mange neshorn.
Tidligere ble den tykke huden brukt som skjold.
 Det ene neshornet begynte å løpe mot bilen. Da kjørte plutselig begge bilen rett mot neshornet og bråstoppet. Etterpå sa guiden at dersom man kjører unna vil neshornet ta igjen bilen. Derfor skal man skremme den ved å kjøre front mot front i stedet.
 For min del brakte det tilbake mange gode minner fra alle safariturene i Kenya.

 Vi så også andre eksotiske dyr.
 Så kjørte vi videre med buss til Pokhara. Også denne bussturen tok laaaang tid. Vi kjørte gjennom en landsby som var pyntet med vimpler i sølv og gull.
 Da vi ankom Pokhara, besøkte vi "Sisterhood of Survivors Project" - en organisasjon som hjelper overlevende etter menneskehandel å komme seg tilbake i livet. De serverte oss lunsj, fortalte om arbeidet og lærte oss å lage dumplings. Alle jentene her var ofre etter menneskehandel og bodde i dette huset. 
Det anslås at 12 000 til 20 000 mindreårige nepalske jenter bortføres over grensene hvert år.

Tidlig neste morgen sto vi opp grytidlig for å se soloppgangen fra dette utsiktspunktet.
 Her kunne vi se Annapurna-fjellene som er en del av Himalaya. Annapurna 1 er verdens tiende høyeste fjell med sine 8091 moh.

Sunrise.

 Senere på dagen skulle vi prøve paragliding. Jeg var ikke nervøs før vi traff pilotene vi skulle fly med: Middelaldrene, vestlige menn som var delvis rusa og sjanglete. Organiseringa og informasjonen var heller stusselig, og vi var ut og inn av bilene flere ganger før vi stappa oss inn 10 stykker i en personbil. Den andre bilen kjørte en ekstra runde for å plukke opp flere piloter som satt rundt i gatene, og spurte om de ville ta med noen turister på paragliding i dag. Da vi hadde funnet nok folk, kjørte vi som sild i tønne oppover mot et utsiktspunkt.
 Her ventet vi litt for å se når ørnene fløy. Da var oppdriften god og vi var klare for å ta av.
Jeg skulle først av gårde og i det det kom et vindpust, sa piloten: "Run, run, run!" Jeg løp alt jeg kunne, men da vi kom til kanten av skrenten, ropte han: "STOP!", så falt vi sammen på bakken rett ved kanten. Det var visst ikke nok vind likevel, så vi måtte avbryte. Neste forsøk gikk det heldigvis bra og det var en deilig følelse å bare flyte utfor stupet og ut i løse lufta.
Rett før det var Harald sin tur, tok piloten hans en slurk av lommelerka si, og sa "It's only water." 
Vi var ikke så sikre på det, men han kom seg opp i lufta, han og.

 Det var en fantastisk følelse å fly sammen med ørnene, med utsikt mot risterrasser og Himalaya-fjellene.

Med veteranhjelmen på snei.
 Vi var i lufta ca 20 minutter. Veldig avslappende og deilig!

På slutten ble det litt piruetter og sikksakk-kjøring på vei nedover.
 Nede igjen og fornøyde.

 Dagen etter reiste vi med buss til Kathmandu. Det viste seg å ta 15 timer, for vi ble stående i en ekstrem kø som snirklet seg oppover langs fjellene. Det ble en liten tålmodighetsprøve, men heldigvis hadde vi bok, lydbok og snacks.

 Endelig fremme i Kathmandu!
 En del av virkeligheten.
Vi besøkte først Swayambhunath, The Monkey Temple.
 Hellige, bedagelige aper.
Denne apen nyter utsikten over Kathmandu.

 Tempelet er fra ca år 500 og er en av de eldste buddhistiske byggene i Nepal.


 To unge munker.

Dagen etter var gruppeturen ferdig, og snart skulle vår tur også ta slutt, men først ble det 4 dager avslapping på et hotell i Kathmandu.
Vi har mange gode minner å se tilbake på, og det har vært veldig hyggelig å høre at så mange har fulgt med på det lille eventyret vårt!
 Da vi landet i Norge ble vi overrasket av denne gjengen som hadde møtt opp med flagg og blide fjes KLOKKA 7 på morgenen!
Og snø!
Home, sweet home.

Ingen kommentarer: