Hanneland: India - Orccha og Varanasi

Så var vi kommet til varme Orccha, som var en litt roligere og mindre by.

Vi bodde på dette fine hotellet som heldigvis hadde basseng.

Rundt hver sving var et nytt palass.

Finn Harald.

Selfie-tid.

Denne mannen krabbet opp trappen til tempelet hver dag.

Forvirret ape.

Harald og jeg gikk og spise på denne lokale gaterestauranten.

Det var så godt at vi spiste der to kvelder på rad.

Og ingen ble syke.

Så reiste vi til en papirfabrikk

Der lagde de papir av gamle klesrester.

Harald og jeg gikk til et annet palass.

Her var vi helt alene. Bare oss og gribbene.

På kvelden var vi på matlagingskurs.

Hele byen er vegetar, så ingenting inneholdt kjøtt.

Senere på kvelden skulle vi ta nattoget til Varanasi. Guiden sa toget ble forsinket, så vi skulle møtes i lobbyen kl. 21 på kvelden. Da sa han at forsinkelsen var minst 6 timer, så vi fikk nye rom der vi kunne sove til kl. 1. Da vi møttes i lobbyen igjen, fikk vi beskjed om at toget var så forsinket at vi måtte ta buss kl. 6 på morgenen i stedet, så da fikk vi sove litt igjen. Bussturen dagen etter tok 15 timer og vi hadde ikke planlagt noe matpakke, så det ble en liten tålmodighetsprøve. Det viste seg at toget var 14 timer forsinket fordi et tog hadde sporet av, og 80 mennesker var skadet.

Varanasi viste seg å være den mest spennende kulturelle byen vi fikk oppleve på turen.

Byen var veldig religiøs og et fullstendig kaos.

Her står vi i kø med sykkeltaxi.

Vi sto opp kl. 4 og gikk ned til Ganges-elva før soloppgang.

Vi fikk se en hinduistisk morgenseremoni som gjorde veldig inntrykk.

Ganges er en hellig elv, og mange hinduer kommer hit for å rense seg for synd.

De vasker seg i vannet, drikker fra det eller tar med små krukker med vann til bryllup eller syke.

På kvelden fikk vi være med på kremasjonsritualet ved elvebredden. Veldig spesielt å se lik bli brent på bålene. Det var mennesker som hadde dødd den dagen eller dagen før. Ingen kvinner var i følget, fordi man ikke skal vise følelser eller gråte. Når asken kastes i elva, tror hinduene at de oppnår moksha som frigjør dem fra gjenfødelsene. Det er ikke uvanlig å se døde kropper flyte i vannoverflaten, fordi gravide, barn, hellige menn eller de som er døde pga slangebitt, blir ikke kremert.

Vi ble med på en båttur mens solen sto opp over Ganges.

Det er bare bebyggelse på den ene siden av eleven, fordi man trodde det var kannibaler på den andre siden.

Varanasi er hinduenes helligste by.

Veldig eksotisk å se det yrende livet langs elvebredden.

Små munker.

Mens vi så et religiøst rituale, ringte mobilen til lederen, så snakket han litt i telefonen, før han fortsatte seremonien.

Mange kommer hit for å dø når de blir gamle. De selger alt de eier og lever som tiggere på gata. Hvis de dør her, tror de at Shiva kommer og henter dem.

Vi var innom en kveldssamling også. Kuene går fritt rundt.

Vi gikk i gamle, trange gater.

Vi endte opp i en slags sjappe der vi skulle bestille mango lassi. Yoghurten de brukte ligger åpent i fatene med skitne klær hengende på snoren over med en vifte som blåser rett mot dem. På det støvete gulvet bak i rommet står keramikk-krukkene som vi fikk servert drikken oppi. Mens vi ventet krøp det en mus over tærne mine. Kanskje ikke den mest hygieniske plassen, men vi ble ikke syke.

Vi gikk i de trange gatene.

Vi fikk sightseeing på silkemarkedet. Her lager de hullkort for hånd, som en oppskrift til mønsteret i silkestoffene.
35 000 hullkort trengs til et avansert silketeppe.