Roadtrip til Key West

Første dagen i 2017 brukte vi på å kjøre til Key West. Vi hadde egentlig en plan om at Harald skulle kjøre, men siden jeg hadde bestilt leiebilen måtte jeg kjøre, hvis ikke kostet det oss en del ekstra. Heldigvis var de amerikanske veiene veldig greie å kjøre på, og Harald var en stødig kartleser.

Veien ned til Key West er veldig fascinerende! 

Man kjører 175 km (ca 2,5 timer) ut fra fastlandet og helt ned til Key West. Det er mange små øyer, broer og smale veier med hav på hver side hele veien. På den ene siden har man Atlanterhavet og på den andre siden har man Mexico-gulfen. Når man er i Key West er man nærmere Havana på Cuba enn Miami.

Vi stoppet på denne koselige plassen og som ekte nordmenn spiste vi matpakka vår.

 Plutselig oppdaget vi denne rett over oss i treet, og vi flyttet oss lynraskt da den kom ned mot oss.

Da den nærmet seg kameraveska og bilnøklene, rakk jeg å tenke: "Er jeg villig til å gå i kamp med det dyret her, dersom den dytter veska ut i vannet?" Vi forente oss med et par kinesiske damer som var enig i at det var best å holde avstand, siden vi ikke visste om den var farlig eller ikke. Så gikk den mot ei annen dame, og i det Harald advarte henne om hva som kom, fant vi ut at dette var visst helt normalt her. Hun var helt iskald i det den gikk forbi bena hennes.

Etterpå har vi sett mange iguanaer, som de heter, og nå prøver også vi å "play it cool".

Vi tok kaffen på denne plassen som er helt etter mitt hjerte.

 Palme, solnedgang, kaffe og Harald.

 Working on his pose.

 Solnedgang fra under en av broene.

 Så kom vi frem til Banana Bay Resort.

Ved første øyekast, tenkte vi "shabby", men det viste seg å være en bortgjemt perle i våre øyne.

Frokost ute ved vannet.

 

Koselig uteområdet, og det var både basseng og jacuzzi.

Vi så også en vaskebjørn en kveld da vi satt ute under stjernene i den varme lufta.

 Fin marina her, med mange gamle bygg.

Finn Harald.

Elsker disse pastellfargede småhusene.

 Vi gikk langs hovedgata, fra den ene siden av øya til den andre.

Da kom vi til det sydligste punktet i Amerika.

"Kult at det bare var en enkel stang", tenkte vi og denne familien. Frem til vi fant ut at vi egentlig var et steinkast fra en bauta der folk sto i laaaang kø for å ta bilder foran den.

Vi nøyde oss med å være nesten ved denne stanga.

 Så gikk vi i kappgang og med gnagsår mot dette punktet, for å rekke solnedgangen.

Det mest fascinerende var egentlig ikke solnedgangen, men alle folkene som skulle se den fra akkurat dette stedet.

Vår utsikt ble mest dette. En trubadur med en tilhørende mann med hund, og ryggene til folk som tok bilder.

 Så gikk vi og spiste Key Lime Pie, som de er kjent for her. Veldig godt!

 Bilen vår foran et veldig spesielt dekorert julehus. Vi hadde glemt litt at det var jul.

 Harald trengte noen klær, og siden alt er dyrt her, prøvde vi oss på K-Mart.

Jeg hadde ikke troa, men jammen fant vi noe begge to.

 Vi spiste på en veldig kul food truck-restaurant. Anbefales!

 Mange gamle, koselige steder her.

 En av fasiliteten var en gravplass, der det sto mange litt annerledes sitat på mursteinene.

Feks: "I told you I was sick" eller "Don't step on my brick".

 Etter tre netter, reiste vi til Everglades. Da vi pakket ut av bilen, så vi en alligatorstatue rett ved oss.

Vi fant etter hvert ut at den var levende og vill. 

Da satte jeg på zoom-linsa og holdt meg på trygg avstand.

 Vi kjørte med luftpute-båt, og så området som består av veldig mye grunt vann, og vi så også noen alligatorer.

 Etterpå var det et slags reptil-show, eller hva vi skal kalle det, og til slutt en slags Eco-walking-tour.

 Så reiste vi til et flyplasshotell i Miami, der vi bestilte pizza på room service. Nice!

Neste innlegg blir fra Karibien og yachten!