Peru

Her kommer innlegget fra de 7 smale dager i Peru. Det startet på flyturen fra San Juan. Jeg begynte å føle meg dårlig - feber, vondt i hodet, tett i nesa og vondt i halsen. Det var turbulens hele den første flyturen, så vi fikk verken mat eller drikke eller mulighet til å gå på do. Flyet var også forsinket slik at vi ikke rakk det neste flyet vi skulle ta. Dermed fikk vi en natt på et flyplasshotell i Bogota, Colombia. Jeg klarte ikke å sove fordi jeg var så tett, og Harald klarte ikke å spise den maten vi fikk. Så fløy vi videre til Lima - ventet der noen timer - og fløy til destinasjonen Cusco. Da vi kom frem hadde vi reist i 24 timer og jeg hadde blitt veldig dårlig og var helt utmattet.

Vi hadde to dager i Cusco, før vi skulle gå Inka Trailen mot Machu Picchu. Det er fire dager med gåing og tre netter i telt. Hele oppholdet i Cusco lå jeg langflat og orket ingenting. Det var et ork å drikke en slurk vann eller presse ut et ord. Jeg klarte ikke å spise noe og kastet opp det lille som var i magen. Vi begynte å tenke at jeg hadde høydesyka i tillegg til influensaen som jeg kom med. Hotellet vårt i Cusco lå på ca 3600 moh. Harald gikk dermed ned og kjøpte høydesyketabletter til meg, eller vi håper det var det han kjøpte, for vi kan ikke spansk, så han måtte mime alle symptomene mine på apoteket. Harald var helt enestående mens jeg var syk. Han gikk ned i sentrum og skulle kjøpe en varm genser til meg til turen. Han kom tilbake med både genser, lue, skjerf og votter.

 Samme morgen som vi skulle reise, var jeg fremdeles dårlig, men vi bestemte oss for å prøve å dra siden turen startet på 2600 moh. Hvis jeg hadde høydesyka ville jeg føle meg bedre da, og heldigvis gjorde jeg det. Jeg hadde lav feber og var slapp de tre første dagene, men det gikk greit å fullføre.

 Her er den hyggelige gruppa som vi gikk sammen med.

De var fra Chile, Argentina og Spania.

Underveis gikk vi forbi flere Inka-ruiner som var veldig fascinerende.

 Spanjolene lærte oss at vi måtte ta siesta midt på dagen.

 Harald kjøper kaktus-frukt av en liten gutt.

Vi sov i telt hver natt. Det var 12 peruanere som var med og hjalp oss. De satte opp teltene og lagde maten. Man kunne også betale litt ekstra for at de skulle bære storbagasjen. Jeg gjorde det.

 Første natta sov vi her hvor vi kunne spise og gå på do.

Det er regntid nå, så vi hadde både regn, skyer og sol.

Her ser vi en tunnel langs Inka Trailen.

Det er også helt enestående hvordan de har lagt så mange steiner og trapper hele veien.

 Det var veldig mye opp og ned på turen.

Egentlig kunne man gått en mye kortere og raskere vei til Machu Picchu hvis man bare følger elva, men det sies at inkaene lagde denne veien for å komme høyere opp og være nærmere gudene.

 Her er vi på det høyeste punktet "Dead Womans Pass" på 4215 moh. Heldigvis kjente jeg ikke noe til høydesyken nå lenger. Kanskje det var fordi jeg tok både høydesyke-tabletter, drakk coca-te og sniffet på noen mint-aktige blader som guidene sa skulle hjelpe. 

 Vi fikk servert hvert måltid inni dette teltet som bærerne satte opp. Det var nydelig mat med både suppe til forrett og hovedrett etterpå.

 Her er flere ruiner som vi gikk forbi.

Disse terrassene tror man ble brukt til å dyrke mat til de som bodde på Machu Picchu.

 Masse fin natur underveis.

 Lama.

 Den siste natta sto vi opp kl. 3 på natta. Så gikk vi til en plass der vi måtte sitte fram til kl. 5.30 for å vente på å komme inn til stien til Sun Gate.

Litt over kl. 6 kom vi frem til Sun Gate, og kunne se ned på Machu Picchu. Først var det tett tåke, men litt etter litt åpenbarte den eldgamle byen seg for oss. Det var magisk å se på.

 Tåka kom og gikk og etter hvert kom det litt regn igjen.

 Men så ble det sol igjen. Veldig fascinerende plass!

 Noen av steinene her er kjempestore og det er vanskelig å forstå hvordan de har klart å løfte de på plass.

 Man kan se forskjell på hvor viktige byggene er, ved å se på presisjonen.

På bildet nedenfor er det helt vannrett linjer og ikke en millimeter mellom steinene. Dette bygget tror man da at var et slags tempel for gudene.

 De har også et imponerende vannsystem med kanaler som går gjennom hele byen.

Her har de brukt mye tid på å slipe trappa og få steinene til å passe med formasjonen på fjellet.

Etter noen timer tok vi bussen ned til Aguas Calientes, der vi satte oss på en kafé mens vi ventet på toget. Det er bare mulig å ta tog hit, for det går ingen veier - bare togskinner, så det var en fascinerende by.

Toget var skikkelig luksus med gode seter og servering underveis. Vi fikk sitte sammen med våre venner fra Argentina. Etter et par timer med tog til Ollantaytambo, tok vi buss et par timer tilbake til Cusco.

I Cusco fikk vi vasket klærne våre.

Denne gangen kunne jeg se mer av Cusco enn å bare ligge i senga, og vi syns det var en veldig fin by. Mye som minner oss om Øst-Afrika her.

Så tok vi bussen til Puno. Kjempedeilige toetasjes-luksusbusser.

Puno ligger ved Titicaca-sjøen som med sine 3812 moh er den høyestliggende seilbare innsjøen i verden. Den er 190 km lang og 80 km bred.

Vi tok en tur ut til sivøyene som er kunstige, flytende øyer laget av siv. Det sies at disse ble bygget i inkatiden av indianere som ønsket å unnslippe fiendene. 

Husene og båtene er også laget av siv, og det bor fremdeles mange mennesker slik som dette.

 Jeg fikk prøve klærne dems, også fikk vi en båttur i sivbåten bak meg.

På kvelden i Puno kom det så kraftig uvær at det tordnet og lynte så strømmen forsvant, det ble hvitt på gatene av hagl og veiene ble til elever.

Neste innlegg blir fra nabolandet Bolivia.